Følger en del blogger som jeg synes er kjempefine og som er små lyspunkter i tilværelsen. Ikke fordi de tar opp vanskelige og veldig viktige tema, men fordi de har en god stemning, er hyggelige å følge og gir meg noe som jeg egentlig ikke kan sette ord på. Derfor blir jeg trist når noen av dem sier at de får bloggeangst, det de skriver er ikke så viktig, er det noen vits egentlig, hvorfor skulle andre ha interesse av å lese dette? Da vil jeg at de skal vite at de betyr noe for meg i alle fall. Jeg blir glad av å lese om deres små, hverdagslige sysler. Hva lille gullet har gjort siden sist, at gangen er pusset opp, morsdag er feiret eller at dagen i dag kunne vært bedre. Det er så godt å kjenne på det normale, det vanlige og "kjedelige" livet. Mye annet dreier seg om djevelskap av verste sort, om elendighet og alt annet enn normalitet. Det er godt med litt hyggelig mykhet og hverdag i livet også. Takk til alle bloggere som vil dele hverdagen sin med meg. :-)
